Tja hva skal man verne om.. Twist reklamen sier favorittbiter, men jeg har valgt å tro at det er en liten metafor om livet jeg da.. Så da har man jo noen valg.. favoritter har man jo når det gjelder alt egentlig. venner, familie, mennesker, mat, dyr, klær osv osv..
når det gjelder mennesker er det for meg de jeg har nærmest meg og som jeg trives med. Barna mine er helt klart favoritter og de verner jeg om som best jeg kan.. Nå i det siste føler jeg vel at jeg ikke har klart den oppgaven så bra som jeg skulle ønske, men mange grunner til det, og håper at det snart vil løse seg.
Kjæresten... han er en av de tre kjæreste jeg har og han verner jeg om så godt jeg kan( er vel litt omvendt er han som verner om meg og det er en god følelse). VENNER.... vet ikke om jeg har så mange av de lengre egentlig, men det er helt og holdent mitt eget valg, og jeg trives med det valget jeg har gjort i forhold til foskjellige ting og med ting som har skjedd og skjer rundt meg. Har da lært at man skal holde ting litt inntil brystet, og så finner man fort ut hvem man kan stole på og hvem man faktisk kan kalle favoritter. Alle trenger man noen å snakke med, men når man ikke helt har den "instansen" rundt seg, løser man det på andre måter ;) . gjelder å være kreativ da, og det vil jeg faktisk skryte på meg at jeg er.. Ta det positive først.. så føler man seg litt mer "oppe" nnår man skal begynne med det negative tror jeg... Alle gjør man så godt man kan, som best man kan , og det man tror man kan.. men ikke bestandig at man klarer å gjøre det som man tenker det eller ser det for seg.. Mitt liv kan beskrives med et ord : STORMFULLT!!!
Jada.. mye kunne vært unngått, helt sikkert, men da hadde jeg vel ikke vært den jeg er eller vært der hvor jeg er i dag.... Ingen vits i å dvele noe ved det da.. 2013 er snart over, og det har vært et år med mange nedturer.. noen oppturer også og den ene er så positiv for meg at er nesten så den overskygger alle nedturene... tidslinje i 2013 er som følger :
Januar: bursdagsfeiring opptil flere ganger.. veldig positivt..også at svigerinna mi knakk 3 tær og måtte bli pleiet i noen uker, men det var bare kos for meg.
Mars til ca Mai: begynte på et karriereveiledningskurs som til å begynne med var veldig positivt og veldig bra, rutiner og positive opplevelser, nye bekjentskaper og ikke minst motivasjon og pågangsmot.. søke jobber er da ingen sak.. men etter et visst antalll nedturer på den fronten blir man motløs, og da hjalp det ikke på at kurset forandret seg fra å være veldig bra til å ikke være bra lengre...og at private ting også ikke var så bra hjalp vel heller dårlig på motivasjon, humør, helse... toppet seg rett før påsken vel, men med noe positive innslag iblant alt som ikke var så hyggelig.. en tur innom sykehuset, og da enda en oppvåkning på at nå er det vel på tide å lytte til kroppen sin og magefølelsen sin.. par mennesker som jeg skulle takket for par ting, men tror de vet godt at jeg satte pris på det de har gjort. Konstant dårligt samvittighet ovenfor ungene... Elsker de over alt og skulle ha gitt de alt, men det går jo ikke.. Kjærligheten min til de er alt jeg har å gi, og prøver gi den til de så ofte jeg kan.. Om det er godt nok får tiden vise.. Pakking og så flytting..
Mai : flyttet inn i ny leilighet 1 mai, og var en riktig koselig leilighet synes jeg.. men skinnet kan bedra.. Der ble det til en plass jeg fryktet og nesten ikke turte være, og som da igjen resulterte i at man ble usosial, deprimert, rådvill og igjen denne samvittigheten....Måtte jo bare prøve så godt jeg kunne.. det gikk veldig utover dette kurset da som ble et mareritt tilslutt, og jeg ante ikke helt hva jeg skulle gjøre... usikkerhet, redsel, depresjoner og denne samvittigheten kan gjøre mye vonde ting mot deg, og tro meg jeg vet det..
tilsutt gir man opp og gir litt faen i både seg selv og andre.. men det er ingen god løsning på ting hvertfall..
Juni/Juli: sommer.. ja det har vært en digg sommer.. men uten noe ferie eller utskeielser blir man rett og slett litt ondskapsfull tror jeg eller selvødeleggende... Men ting kan snu seg... En person jeg har kjent siden datteren min var baby, og som jeg alltid har vært glad i og satt pris på, kom plutselig( ikke så plutselig kanskje, men..) ridende inn i livet mitt igjen.. Han er den jeg vil dele resten av mitt liv med, den jeg vil dele alt med, den jeg aldri trodde jeg skulle finne...Og det kan jeg takke mammaen hans for.. kommer vel til å få høre resten av livet at jeg er både blind og døv og sånn.. men våknet da endelig og det var vel på tide etter tja sånn omtrent 5-7 år i denne tyste mørke verden...(ikke så ille da, men). er ikke alle forunt å møte eller finne eller bli funnet av sin sjelevenn, den som gjør at man føler seg hel. den som får en til å føle at man vinner i lotto..hver dag.. men så heldig har jeg vært og så utrolig glad for det.. så TUSEN TAKK TIL MAMMAEN TIL MAGNE FOR DET! et lite spørsmål fra henne fikk meg til å åpne øynene.. merkelig egentlig.. han som har vært i livet mitt i så mange år litt til og fra men dog... hadde da og mine egne tanker men våget ikke tenke de helt ut.. så fra 19 juli og frem til i dag( og resten av livet håper jeg) så har livet smilt til meg.. Noen skyer på himmelen er det da og noen av de skulle jeg gjerne vært foruten.. Kurset ble det så som så med, jeg var innom der innimellom men alt i meg strittet imot da jeg følte det ikke ga meg noe som helst lengre.. så var det bosituasjon.. uff.. min redsel og angst smittet over på datteren min.. og det ble et sant mareritt for meg hvordan man skulle løse det.. skolestart med en stolt datter som kom inn på det hun ville og var ved godt mot.. flyttet midelrtidig inn til kjærsten og fikk kort skolevei, og der bor hun ennå..... Noe som plager meg veldig sånn i form av at det ikke er rett at det skal være sånn.. jeg og flyttet midlertidig til kjæresten og bor der enda... Offentlige kontorer har jeg enda mindre tiltro til i dag enn noengang før og det er ikke noe ålreit følelse.. men er da kvitt redselen for mitt eget bosted.. for det har jeg ikke lengre.. hjemløs.. smaker på odet og merker at det ikke er helt rett beskrivelse.. men mer at man ikke helt har bosted og føler seg litt som gjest..og man blir usikker i forhold til det meste..ingen god følelse det heller da ..
alt man eier og har er stuet inn på et lager.. så vet man hvor man har saker og ting eller?? neida aner ikke hvor noe er bare hvor det står... og så innlosjere sønnen sin da... som ikke er holdbar situasjon i hele tatt, men en nødløsning føler jeg... merker vel på han at han er trygg da, men det er på en måte ikke helt nok...
så nå blir det å kjempe fremover da... mot noe jeg ikke aner utfallet av... Norge... et vakkert land med vakker natur.. og mer er det ikke for meg nå... men må ikke glemme det som er positivt da.. barna mine .. kjærsten og noen personer som jeg må si jeg setter utrolig pris på og som jeg vil gjøre alt for.. fordi de er som de er og fordi jeg er glad i dem rett og slett..
Kreativiteten min blomstrer som den aldri før har gjort og jeg klør nesten i fingrene etter å få gjort mer med den... men foreløpig gjør jeg det jeg kan med den..
så dette året har vært og er fremdeles stormfullt.. men det var godt å få det ned på papiret egentlig... litt sånn lettelse.. men er jo noen ting jeg ikke har fått ut men de holder jeg for meg selv inntil videre..
alt ordner seg... for hvem mon tro?? snille jenter? den har jeg slutta tro på jeg da.. høygaffel i baklomma og horn i panna.. der har du meg.. og i tillegg en dum geit da... (den ligger i andre baklomma)
Ha en flott November og nyyt hver dag det ikke er iskaldt og masse snø..
stoor klem
