Tid for ettertanke og litt til..

Ikke så ofte jeg blogger, men i dag følte jeg jammen meg for det.
Ting skjer for en grunn, og ikke alltid det er positive ting heller.
Jeg har vel alt å være takknemlig og glad for nå føler jeg, men er liksom noe som mangler også. Har fantastiske mennesker rundt meg, både familie og venner og bekjente... En ting som mangler er en som alltid har vært der og stått meg nær, men han har valgt å ikke ha kontakt helt alene, verst er det for mamma og pappa synes jeg, og vet at mamma har det vondt pga det. de blir ikke akkurat yngre med årene heller og begge har slitt mye med sykdom og vondter osv i det siste. Jeg prøver hjelpe så godt jeg kan, men ikke alt jeg får til heller. Men nok om det. Venner jeg savner som jeg er utrolig glad i, noen av de har jeg vel valgt å ikke ha kontakt med, andre har det bare blitt sånn med, men tenker på dere likevel,så sånn er det. Andre igjen kan jeg ikke eller får jeg ikke ha kontakt med, men sånn er det nå i livet. Dere er med meg uansett!! <3 <3 <3 Nye mennesker kommer også inn i livet mitt, og det er bare søte herlige mennesker alle sammen. Er noen få jeg kan si har en spesiell plass i hjertet mitt og de vil for alltid ha det.Livet mitt kunne vært ganske annerledes nå enn det det er, men gud å jeg elsker livet mitt nå. High on life er det jeg er, og det er en herlig følelse. Plassen jeg har flytta til har også mye å si, for jeg stortrives på landet.
I går 18 august var det skolestart for begge mine, og det i samme klasse, men lykken ble kortvarig da eldstemann plutselig ikke fikk gå på skolen pga skolerett osv, nederlag og mammahjertet har vondt av han pga det. Men stå på gutten min, så fikser det seg. Ikke mye jeg får hjulpet til med siden han er 20, men er nå her for han uansett hva det måtte være. og det vet jeg søstern og kjæresten hans er også. Hatt en vidunderlig sommer, ikke vært så masse på tur , men hatt en herlig langweekend med fantastiske mennesker til Drøbak og et par turer på hytta til mamma og pappa, og hatt det helt knall hjemme og på jobb.. Jeg ELSKER jobben min, og føler meg vel priviligert fordi jeg er så heldig å ha funnet en sånn type jobb.. og så er jeg så heldig at jeg får låne noen smårollinger av og til da, ei jente på 2 og en gutt på 10 og lille Bella selvfølgelig. Så tusen takk Silje for det. Dere beriker livet mitt også på en helt spesiell måte.<3 <3 <3 

men nå skal jeg gi meg, holder på å forberede middag til asfaltgutta mine, så litt å styre med.
så frem til neste gang jeg blogger ha det flott alle sammen.

DET FINNES INGEN FREMMEDE, BARE VENNER VI IKKE KJENNER ;)

Ja og leve mens man kan det gjør man da...

nå skriver vi 10 april 2014.

jeg har vært alene nå siden slutten av Januar, og det har vært en forferdelig tid. Kjærligheten i mitt liv, han jeg vil dele resten av livet mitt med er borte! Og borte som i at han bare snudde ryggen til meg og gikk, etter å ha gjort meg til sin, alle planer alt vi hadde... Hele min verden falt i grus. Jeg har grått og rast og grått og rast og vært utrolig kreativ i lang tid, men så måtte jeg bare komme meg opp og vekk, for uansett hva jeg gjorde hjalp ingenting. Ja det er forskjellige sider i en sak, men nå har jeg hørt mange sider av den saken fra mange sider og ikke den det gjelder , så jeg er bare sinna, og veldig tom. føler meg som en halv person.
Men nå har jeg flyttet, fått en leilighet jeg stortrives i, blitt "ferdig" med fortiden, eller.... nå i det siste drømmer jeg, og det er ikke noe koselige drømmer. Jeg vil ikke prøve å tyde de for jeg vet vel hva de betyr.

Alltid har jeg sagt tenk på meg når det blåser og når du ser månen, det er det jeg gjør, og jeg vet at han også gjør det. Så synes at drømmene mine kan få være i fred jeg.

Mistet noe jeg hadde kjært her for 1 uke siden og det sa meg at jeg nå må gå videre, så hvorfor disse dumme drømmene??

Ingen som egentlig vet.. hvordan det er tror jeg. men ingen som trenger vite det heller.
jeg vet hva jeg føler og kommer alltid til å føle. Og jeg håper at jeg en dag skal være så heldig
å få lov til å føle det samme igjen..

men sukk..

Livet går videre, og jeg er da ung og sprek og har livet foran meg.

Uten deg, finnes ingen meg... er blitt til uten meg, finnes ingen deg.

hjertet mitt er tomt, men jeg smiiler og har det innmari bra om dagen likevel.
selvom savnet og følelsene er der.


Jeg har venner og barna mine og familien min så det holder for meg akkurat nå.

DET ER VÅR OG DET KOMMER EN NY SOMMER, OG DEN HAR JEG TENKT Å NYTE TIL DET FULLE. JEG SKAL SE FREMOVER OG GLEDE MEG FOR AT JEG ER TIL!!!

Vern om dine.........

Tja hva skal man verne om.. Twist reklamen sier favorittbiter, men jeg har valgt å tro at det er en liten metafor om livet jeg da.. Så da har man jo noen valg.. favoritter har man jo når det gjelder alt egentlig. venner, familie, mennesker, mat, dyr, klær osv osv..

når det gjelder mennesker er det for meg de jeg har nærmest meg og som jeg trives med. Barna mine er helt klart favoritter og de verner jeg om som best jeg kan.. Nå i det siste føler jeg vel at jeg ikke har klart den oppgaven så bra som jeg skulle ønske, men mange grunner til det, og håper at det snart vil løse seg.

Kjæresten... han er en av de tre kjæreste jeg har og han verner jeg om så godt jeg kan( er vel litt omvendt er han som verner om meg og det er en god følelse). VENNER.... vet ikke om jeg har så mange av de lengre egentlig, men det er helt og holdent mitt eget valg, og jeg trives med det valget jeg har gjort i forhold til foskjellige ting og med ting som har skjedd og skjer rundt meg. Har da lært at man skal holde ting litt inntil brystet, og så finner man fort ut hvem man kan stole på og hvem man faktisk kan kalle favoritter. Alle trenger man noen å snakke med, men når man ikke helt har den "instansen" rundt seg, løser man det på andre måter ;) . gjelder å være kreativ da, og det vil jeg faktisk skryte på meg at jeg er.. Ta det positive først.. så føler man seg litt mer "oppe" nnår man skal begynne med det negative tror jeg... Alle gjør man så godt man kan, som best man kan , og det man tror man kan.. men ikke bestandig at man klarer å gjøre det som man tenker det eller ser det for seg.. Mitt liv kan beskrives med et ord : STORMFULLT!!!

Jada.. mye kunne vært unngått, helt sikkert, men da hadde jeg vel ikke vært den jeg er eller vært der hvor jeg er i dag.... Ingen vits i å dvele noe ved det da..  2013 er snart over, og det har vært et år med mange nedturer.. noen oppturer også og den ene er så positiv for meg at er nesten så den overskygger alle nedturene... tidslinje i 2013 er som følger :

Januar: bursdagsfeiring opptil flere ganger.. veldig positivt..også at svigerinna mi knakk 3 tær og måtte bli pleiet i noen uker, men det var bare kos for meg.

Mars til ca Mai: begynte på et karriereveiledningskurs som til å begynne med var veldig positivt og veldig bra, rutiner og positive opplevelser, nye bekjentskaper og ikke minst motivasjon og pågangsmot.. søke jobber er da ingen sak.. men etter et visst antalll nedturer på den fronten blir man motløs, og da hjalp det ikke på at kurset forandret seg fra å være veldig bra til å ikke være bra lengre...og at private ting også ikke var så bra hjalp vel heller dårlig på motivasjon, humør, helse... toppet seg rett før påsken vel, men med noe positive innslag iblant alt som ikke var så hyggelig.. en tur innom sykehuset, og da enda en oppvåkning på at nå er det vel på tide å lytte til kroppen sin og magefølelsen sin.. par mennesker som jeg skulle takket for par ting, men tror de vet godt at jeg satte pris på det de har gjort. Konstant dårligt samvittighet ovenfor ungene... Elsker de over alt og skulle ha gitt de alt, men det går jo ikke.. Kjærligheten min til de er alt jeg har å gi, og prøver gi den til de så ofte jeg kan.. Om det er godt nok får tiden vise.. Pakking og så flytting.. 

Mai : flyttet inn i ny leilighet 1 mai, og var en riktig koselig leilighet synes jeg.. men skinnet kan bedra.. Der ble det til en plass jeg fryktet og nesten ikke turte være, og som da igjen resulterte i at man ble usosial, deprimert, rådvill og igjen denne samvittigheten....Måtte jo bare prøve så godt jeg kunne.. det gikk veldig utover dette kurset da som ble et mareritt tilslutt, og jeg ante ikke helt hva jeg skulle gjøre... usikkerhet, redsel, depresjoner og denne samvittigheten kan gjøre mye vonde ting mot deg, og tro meg jeg vet det..

tilsutt gir man opp og gir litt faen i både seg selv og andre.. men det er ingen god løsning på ting hvertfall..

Juni/Juli: sommer.. ja det har vært en digg sommer.. men uten noe ferie eller utskeielser blir man rett og slett litt ondskapsfull tror jeg eller selvødeleggende... Men ting kan snu seg... En person jeg har kjent siden datteren min var baby, og som jeg alltid har vært glad i og satt pris på, kom plutselig( ikke så plutselig kanskje, men..) ridende inn i livet mitt igjen.. Han er den jeg vil dele resten av mitt liv med, den jeg vil dele alt med,  den jeg aldri trodde jeg skulle finne...Og det kan jeg takke mammaen hans for.. kommer vel til å få høre resten av livet at jeg er både blind og døv og sånn.. men våknet da endelig og det var vel på tide etter tja sånn omtrent 5-7 år i denne tyste mørke verden...(ikke så ille da, men). er ikke alle forunt å møte eller finne eller bli funnet av sin sjelevenn, den som gjør at man føler seg hel. den som får en til å føle at man vinner i lotto..hver dag.. men så heldig har jeg vært og så utrolig glad for det.. så TUSEN TAKK TIL MAMMAEN TIL MAGNE FOR DET! et lite spørsmål fra henne fikk meg til å åpne øynene.. merkelig egentlig.. han som har vært i livet mitt i så mange år litt til og fra men dog... hadde da og mine egne tanker men våget ikke tenke de helt ut.. så fra 19 juli og frem til i dag( og resten av livet håper jeg) så har livet smilt til meg.. Noen skyer på himmelen er det da og noen av de skulle jeg gjerne vært foruten.. Kurset ble det så som så med, jeg var innom der innimellom men alt i meg strittet imot da jeg følte det ikke ga meg noe som helst lengre.. så var det bosituasjon.. uff.. min redsel og angst smittet over på datteren min.. og det ble et sant mareritt for meg hvordan man skulle løse det.. skolestart med en stolt datter som kom inn på det hun ville og var ved godt mot.. flyttet midelrtidig inn til kjærsten og fikk kort skolevei, og der bor hun ennå..... Noe som plager meg veldig sånn i form av at det ikke er rett at det skal være sånn.. jeg og flyttet midlertidig til kjæresten og bor der enda... Offentlige kontorer har jeg enda mindre tiltro til i dag enn noengang før og det er ikke noe ålreit følelse..  men er da kvitt redselen for mitt eget bosted.. for det har jeg ikke lengre.. hjemløs.. smaker på odet og merker at det ikke er helt rett beskrivelse.. men mer at man ikke helt har bosted og føler seg litt som gjest..og man blir usikker i forhold til det meste..ingen god følelse det heller da ..

alt man eier og har er stuet inn på et lager.. så vet man hvor man har saker og ting eller?? neida aner ikke hvor noe er bare hvor det står... og så innlosjere sønnen sin da... som ikke er holdbar situasjon i hele tatt, men en nødløsning føler jeg... merker vel på han at han er trygg da, men det er på en måte ikke helt nok...

så nå blir det å kjempe fremover da... mot noe jeg ikke aner utfallet av... Norge... et vakkert land med vakker natur.. og mer er det ikke for meg nå... men må ikke glemme det som er positivt da.. barna mine .. kjærsten og  noen  personer som jeg må si jeg setter utrolig pris på og som jeg vil gjøre alt for.. fordi de er som de er og fordi jeg er glad i dem rett og slett..

Kreativiteten min blomstrer som den aldri før har gjort og jeg klør nesten i fingrene etter å få gjort mer med den... men foreløpig gjør jeg det jeg kan med den.. 

så dette året har vært og er fremdeles stormfullt.. men det var godt å få det ned på papiret egentlig... litt sånn lettelse.. men er jo noen ting jeg ikke har fått ut men de holder jeg for meg selv inntil videre..

alt ordner seg... for hvem mon tro?? snille jenter? den har jeg slutta tro på jeg da.. høygaffel i baklomma og horn i panna.. der har du meg.. og i tillegg en dum geit da... (den ligger i andre baklomma)

Ha en flott November og nyyt hver dag det ikke er iskaldt og masse snø..

stoor klem

Før og etter!!!! og sånn ble det til slutt da...

 bare for å ha gjort det.... må si jeg fikk SJOKK!  Da jeg var her første gang..... Og må si at jeg trodde ikke det skulle bli så bra som det er blitt.. brukt MASSE  tid da......

Kaos...

enda mer kaos

tja.. kaos...

sofa der sto før...

 stua....

 og stua...

Gangen....

Kjøkkenet...

gangen etter rydda litt

 Rommene til unga.. tok det nesten 1 mnd før jeg oppdaga var her for sto så masse foran dørene... dette er Sara sitt... Under opprydning da...

Simen sitt.. kom ikke inn her engang

 Sånn ble rommet til Simen

og sånn ble sara sitt

stua etter noe opprydning

kjøkkenet

"Rommet" mitt

Stua nå (ommøblert da)

Gangen

Stua fra andre siden (der sofa sto før)

Stua tatt andre veien

Gangen inn mot soverommene til unga og studio..

Gangen tatt fra utgangsdøra

Studio

og studio

Spisestue1

og spisestue 2

og enda et av stua

Nå har høsten slått inn for fullt, med vått vær og mye vind, grått og trist...

men da er det enn så lenge mildt vaffal, så får trøste seg med det! Men med høsten kommer alle bassiluskene  smygende, og det har jeg ikke tid til.. Jeg virker så absolutt ikke om dagen, og det gjør meg gal..(akkurat som jeg ikke er nok gal fra før liksom), men lite man får gjort med det... Satt å tenkte på hva jeg gjør på en normal(unormal) dag, og listen ble LANG gitt... står nå opp og setter stort sett på kaffe.. Så er det jo vekke hun trøtte lille som skal opp halv sju, hun har 5 vekkerklokker, men hører ingen av de.. !!!!så få hun på skolen da... enten tar hun buss el jeg kjører(kommer an på om mndskort er fornye el ikke ;) ). Etter hvert og etter mange kopper kaffe og sånn lager jeg enten  noe godt til frokost el tar meg en brødskive(etter å ha rydda på kjøkkenet først, og vaske over benkene, putte inn i oppvaskmaskin, eller tømme den/sette den på), så blir det å rydde stuebord, bytte askebegre o.l (innimellom at man selv drikker kaffe, sjekker face, røyker og kjæler med katta.. så er det katta og mitt sitt morgenrituale.. hun prater og jeg må gjette meg frem til hva hun vil.. går jeg på badet står hun utenfor og roper mamma(høres ut som det hvertfall), og skraper på døra.. så er det inn på kjøkkenet hvor jeg må finne en godis som jeg kaster ut i stua og hun løper etter den for å fange den og omtrent sluke den hel.. og gir hun seg ikke da, lukker jeg opp døra for å se om det er ut hun skal, men neida ikke det... Så tømmer jeg doen hennes(jadda hun har egen do, for ute kan hun jo ikke gjøre fra seg), og den renser jeg hver eneste dag, og samtidig jeg er på badet er det å sette på enten vaskemaskin eller tørketrommel, eller ta ut tørt tøy og så sette på en av delene...og så legge sammen det som er rent... legge vekk mitt i skapet.. de andres legger jeg på senga(noe får de klare sjøl)..
drar over gulvet med moppen.. sku tro noen gikk med leiresko eller strødde bøss rundt omkring.. så støvsuge teppene under sofa og spisestue.. skjønner ikke hvor alt kommer fra jeg.. og er det en ting jeg HATER, så er det å tråkke på smuler og bøss....så rydder jeg pulten min hvis jeg skal tegne.. ser over badet og rydder litt ymse der også (tørker over benken, kaster tomme doruller(søplebøtta står jo der så hvorfor ikke??) Så ser jeg med skrekk og gru på rommene til unga... og lukker fort igjen dørene igjen... dette får de ta selv.. men vet og med meg selv at når de er ute av døra tar jeg det, ikke alltid men iblant... og hele tiden går katta rundt beina mine å prater.. så får jeg vel sette meg ned da og da skal det koses, men ikke så lenge for nå vil hun ha mat.. og så kan hun gå ut en liten tur.. meb sitter på verandakanten og titter en stund før hun vil inn igjen.. og hvis jeg da ikke ser at hun vil inn med en gang kjefter og smeller hun som bare det når jeg først åpner døra... jada jada sier jeg bare da og koser med hun ennå litt til.. Tvangskosing må og til iblant, for på fanget nekter hun ligge.. men å kose magen det er det beste hun vet så hun godtar ligge litt i armkroken..

Hva skal vi spise i dag da??? Jeg er helt tom på det feltet for matlei og ikke spes sulten heller...  finn på noe dere da, jeg gidder ikke( og tenker iblant, sulter dere foran brødboksen eller??... og så er det å lage middag, dekke på og rydde opp etter seg få i bermen mat og så får de rydde av bord og sånn, men de er sååå snille og setter igjen litt til meg da(selvfølgelig).. innimellom alt så vasker jeg og tøy for det flyter over hele tiden.. og tømmer innimellom skittentøyskurvene til unga før de blir med topp liksom...vasker over bad og vaskerom relativt ofte også, viktig det.. ja jeg er vel en ryddemaja, men kan ikke fordra rot rundt meg for da slapper jeg ikke av ei heller har det noe ok med meg selv. blir stressa av rot....Tenk om jeg skulle fått betalt for alt jeg gjør en dag?? det hadde vært noe gitt... Hmm.. hver dag med stort sett alt hadde vel blitt en klekkelig månedslønn vel?? eller hva??? lista ble da lang nok, og har sikkert ikke fått med alt heller....

 og når det engang(for ikke veldig lenge siden har sett ut sånn..

og når det nå ser ut sånn....

Blir jeg skikkelig forbanna når noen roter.. Verandaene har jeg prøvd blokke ut så godt det lar seg gjøre, men.. bare vent de skal til pers de og...............

EN HUSMORS DAG TAR ALDRI SLUTT!!!! ;)

Ondskapsfulle eller er det en baktanke med det tro??

Bli den du egentlig er! Innse at livet er kort og lev deretter. Finn dine dypeste drømmer og lengsler. Lev dem ut til glede for deg selv og andre!!!!!!!

Being sexy is a hard job - but somebody got to do it.... WHY ME!!? 

Ja ja... Lurer meg på hva slags mennesker det er der ute jeg??!!
Og hvor langt de er villige til å gå for å føle seg ovenpå,viktige og bra selv... 
Jeg har alltid hatt utrolig mange venner , både gutter og jenter, og jeg har alltid trivdes med begge deler. Aldri opplevd at gutter/menn er hverken de som baksnakker, sprer rykter eller prater sånn dritt som jeg nå har hørt. Trodde det var forbeholdt jenter/damer jeg.. men fy så feil man kan ta,, Gutter/menn er f.. meg hundre ganger verre, og styggere i munnen gitt... 

Alle mennesker har en "ryggsekk" med seg fra man er født til man dør, den fylles opp med erfaringer på både godt og vondt, minner, både hyggelige og ikke, ting og tang man har opplevd og gjort gjennom oppvekst, og formet oss til den vi er i dag.. men i min ryggsekk er det ikke noe av det jeg har hørt om, og som jeg nå skriver om!!!!

Nå i det siste(par mnd) har jeg hørt en del "eventyr" om meg selv, og jeg blir imponert over fantasien til visse personer.
Helt utrolig hva de får klemt ut av seg gitt..
Ord og setninger jeg ALDRI sier eller har sagt er en ting, og ting jeg har gjort som er helt forferdelige i noens øyne(som og blir det i andres når gjenfortalt, og da lagt på og trekt fra alt ettersom), og i tillegg at jeg tydeligvis ikke skal være som jeg er eller den jeg er..

I tillegg får jeg høre at jeg har vært leketøy til en hel mc klubb, og at jeg hadde "besøk" stadig vekk på natta av en mens jeg var sammen med en annen. og at den som liksom har "besøkt" meg har blitt kjørt til meg på nattestid ofte.. 

og så har jeg jo skifta i påsyn av noen andre da, det er fælt det... Normalt ville faktsik folk gått ut, lukka døra eller snudd seg om noen skulle skifte der de hadde sitt soverom og det satt andre som ikke skulle være der.. men neida.. da glor man ekstra lenge og så får man noe å slenge mer dritt om.. Jeg har ikke mer enn hva andre har skapt, og jeg gir blanke i om de har sett både ene og andre.. fikk skifta jeg og det var det jeg skulle gjøre, ikke være nakenmodell for de som ikke har vett på å gå, lukke øya el snu seg vekk... så det forteller en del mer om dem enn meg sier nå jeg..

Og så sto jeg med profil på Badoo da dere.. det er enda verre.. Jeg fikk en invitasjon av svigerinna mi og lurte på hva det var for slags side.. hverken oppdatert eller lagt inn noe som helst der, men det var bilde av meg da... Tenk så forferdelig da... men da fikk de jo noe å si om det også da... Finn dere en annen hobby da dere.. begynn strikke eller noe sånt....

Fint å få vite sånne ting om seg selv gitt, men at personer som hverken kjenner meg eller mitt liv, skal finne på sånne ting synes jeg er å gå over en viss grense. At man ikke liker meg er en annen ting, men da får man vel heller si det da enn å drive finne på ting, og da mindre pene ting om den personen.. De må jo ha et utrolig kjedelig lite spennende liv, og ikke noe bedre å gjøre... 

Jeg har overhode ikke noe med disse fortellerene å gjøre, ikke hatt og skal ihvertfall ikke ha det heller, og de bør vel kanskje
tenke seg om både en og to ganger før de sleiver sånn med kjeften.

Sjalusi, misunnelse og usikkerhet kan gjøre folk direkte ondskapsfulle har jeg skjønt, og hver gang de kan fortelle noe føler de seg ennå høyere oppe på den pidestallen de sitter på.. Brått "knekker" stativet på den pidestallen vet jeg...

Jeg er en som mange både elsker og hater, og er blid, sosial, utadvent, finnes ikke sjenert og jeg gjør, sier og oppfører meg 
som JEG vil, ikke som andre vil (da ville jeg sittet i et hjørne og vært usynlig, og ikke vært Mia) .. Ingen skal behøve utslette seg selv for å tekkes andre, og ei heller for å slippe dritt prat. men tydelig er det sånn for noen.. 
De som er sånne pratmakere er de som aldri har hverken gjort noe galt, sagt noe feil ei heller prompa høyt, så de har vel sine stier rene og sin samvittighet ren.. FEIL! så feil som man kan ta er det, men jeg blander meg da ikke inn i deres liv og gjøremål av den grunn! Nei, jeg har mitt eget liv, og feier for min egen dør, og trenger ikke rakke ned på eller tråkke på andre for å føle meg bra!!!  Jeg er meg selv jeg, den som har et problem med det får nå heller si det til meg eller holde seg til helvete unna meg og mitt liv.
E r kun jeg og ingen andre som skal leve mitt liv og som kan å leve mitt liv.. De hadde ikke stått oppreist hadde de gått i mine sko og opplevd det jeg har opplevd!! men det er nå dem!! Jeg blir bare ennå sterkere av at de slenger dritt og blander seg inn i mitt liv, men synes nå det er for jævlig at de ikke kan leve sitt eget liv.. eller er det så tragisk at de må prøve leve andres??!!

Selvtillit er et ord noen ikke vet hva betyr , eller hva det er heller kanskje.. Synd for dem da at de må ødelegge og gå over lik for å oppnå det de vil...

Selvtillit handler egentlig om hvordan du har det med deg selv og om du tror på deg selv,

og det gjør jeg.. og jeg bryr meg lite i hva folk mener om meg, men å drive finne på historier som ikke har funnet sted det er å gå for vidt.. men blir spennende for de da, og så føler de seg jo så utrolig mye bedre med seg selv, og blir et lite øyeblikk inntressante for andre rundt og får oppmerksomhet.. 

min konklusjon er at de som holder på sånn både har en baktanke og i tillegg er skikkelig ONDSKAPSFULLE!!!
Men de kan jo bare holde på, og så kan de se hvordan det går tilslutt, ikke med den eller de som de forteller "eventyr" om, men seg selv....
 For Karma er en fin ting, og en vakker dag( om ikke veldig lenge),
får de døra slengt midt i trynet, kan jo hende de får opp øya da kanskje??? hvem vet!!??

Og uansett går jeg med høyt hevet hode, og menger meg ikke med de (hverken da eller nå eller senere). så får jeg heller se på historiene og "eventyrene" som litt  underholdning. 

les denne historien, den er utrolig bra.. setter nå spørsmålstegnet: hva i alle dager er det de er ute etter????

 Les denne historien og ha den i tankene neste gang du skal fortelle noe videre

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?" "Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe,  ønsker jeg  at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test." 
"Tripel filter?" 
"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? " 
"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det." 
"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? " 
"Nei, tvert imot ..." 
"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? " 
"Nei egentlig ikke ...??" 
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det  i det hele tatt?"

Barna mine!

Legg til bildetekst

Disse to betyr alt for meg! Kjæreste, familie og venner kommer etter de uansett hva. Vet ikke om alle tenker sånn om sine barn, men jeg tror vel det. De er det mest dyrebare jeg har i livet, og jeg ville gått gjennom ild og vann hvis jeg måtte for dem. et ordtak sier :" en datter har du hele ditt liv, mens enn sønn kun til han finner sin viv", stemmer vel på en måte, men likevel tror jeg at en mamma alltid er et viktig holdepunkt eller en viktig del av livet til alle barn uansett om de er små eller store.
Vesla er blitt 15 og lillegutt blir snart 18!! Hjelp!!! allerede en flott og kjekk ung mann, og mye høyere enn mamma'n sin... De har begge erfart at livet ikke er en dans på roser, møtt mye motgang og vanskeligheter, men sammen har vi vel løst de fleste tror jeg og de har blitt sterkere ettersom årene er gått, noen mener at man ikke skal være kamerat med barna sine, men sånn ser ikke jeg helt på det.. Det finnes en mellomting, og ved å være en venn så kommer man nærmere barna, samtidig som man er mor, jeg har alltid pratet med de om (nesten) alt, og det har og gjort at de gjør det samme. Ærlighet varer lengst heter det så fint, og de har begge lært at ja det stemmer. Og å lure mamma er ingen vits, for alt kommer for en dag....;)
Barn blir ikke født med bruksanvisning, og godt er vel egentlig det for ingen er like, mine er som natt og dag, og skulle jeg ha oppdratt de helt likt ville det gått galt tror jeg.. Gutter er lettere enn jenter sier de, og ja på en måte er det vel det... man slipper fjortisfnis og PMS, men til gjengjeld har vel gutta flere "trassaldere". Jeg er så heldig at jeg har fått en av hver og bare flaks har gjort at jeg har de, så derfor sier jeg de er det dyrebareste jeg har og jeg elsker de over alt på denne jord!!!!
man går aldri gjennom livet uten å bli skuffa, såra eller å bli tråkka på. det er en del av det å vokse opp.
krangling og kjefting er og en del av det.. Jeg håper og tror at når de blir voksne og har erfaringer de ikke har i dag vil si at: " takk mamma for at du oppdro oss som du gjorde"!! Time will show, men av det jeg ser i dag har jeg gjort rett, om ikke med alt så med mye!!! Så stå på barna mine.. utrolig stolt som er mamma'n til akkurat dere to!!!!!! <3 <3 <3