 |
| Simen sitt.. kom ikke inn her engang |
 |
| og sånn ble sara sitt |
.JPG)
onsdag 17. oktober 2012
Før og etter!!!! og sånn ble det til slutt da...
Nå har høsten slått inn for fullt, med vått vær og mye vind, grått og trist...
men da er det enn så lenge mildt vaffal, så får trøste seg med det! Men med høsten kommer alle bassiluskene smygende, og det har jeg ikke tid til.. Jeg virker så absolutt ikke om dagen, og det gjør meg gal..(akkurat som jeg ikke er nok gal fra før liksom), men lite man får gjort med det... Satt å tenkte på hva jeg gjør på en normal(unormal) dag, og listen ble LANG gitt... står nå opp og setter stort sett på kaffe.. Så er det jo vekke hun trøtte lille som skal opp halv sju, hun har 5 vekkerklokker, men hører ingen av de.. !!!!så få hun på skolen da... enten tar hun buss el jeg kjører(kommer an på om mndskort er fornye el ikke ;) ). Etter hvert og etter mange kopper kaffe og sånn lager jeg enten noe godt til frokost el tar meg en brødskive(etter å ha rydda på kjøkkenet først, og vaske over benkene, putte inn i oppvaskmaskin, eller tømme den/sette den på), så blir det å rydde stuebord, bytte askebegre o.l (innimellom at man selv drikker kaffe, sjekker face, røyker og kjæler med katta.. så er det katta og mitt sitt morgenrituale.. hun prater og jeg må gjette meg frem til hva hun vil.. går jeg på badet står hun utenfor og roper mamma(høres ut som det hvertfall), og skraper på døra.. så er det inn på kjøkkenet hvor jeg må finne en godis som jeg kaster ut i stua og hun løper etter den for å fange den og omtrent sluke den hel.. og gir hun seg ikke da, lukker jeg opp døra for å se om det er ut hun skal, men neida ikke det... Så tømmer jeg doen hennes(jadda hun har egen do, for ute kan hun jo ikke gjøre fra seg), og den renser jeg hver eneste dag, og samtidig jeg er på badet er det å sette på enten vaskemaskin eller tørketrommel, eller ta ut tørt tøy og så sette på en av delene...og så legge sammen det som er rent... legge vekk mitt i skapet.. de andres legger jeg på senga(noe får de klare sjøl)..
drar over gulvet med moppen.. sku tro noen gikk med leiresko eller strødde bøss rundt omkring.. så støvsuge teppene under sofa og spisestue.. skjønner ikke hvor alt kommer fra jeg.. og er det en ting jeg HATER, så er det å tråkke på smuler og bøss....så rydder jeg pulten min hvis jeg skal tegne.. ser over badet og rydder litt ymse der også (tørker over benken, kaster tomme doruller(søplebøtta står jo der så hvorfor ikke??) Så ser jeg med skrekk og gru på rommene til unga... og lukker fort igjen dørene igjen... dette får de ta selv.. men vet og med meg selv at når de er ute av døra tar jeg det, ikke alltid men iblant... og hele tiden går katta rundt beina mine å prater.. så får jeg vel sette meg ned da og da skal det koses, men ikke så lenge for nå vil hun ha mat.. og så kan hun gå ut en liten tur.. meb sitter på verandakanten og titter en stund før hun vil inn igjen.. og hvis jeg da ikke ser at hun vil inn med en gang kjefter og smeller hun som bare det når jeg først åpner døra... jada jada sier jeg bare da og koser med hun ennå litt til.. Tvangskosing må og til iblant, for på fanget nekter hun ligge.. men å kose magen det er det beste hun vet så hun godtar ligge litt i armkroken..
Hva skal vi spise i dag da??? Jeg er helt tom på det feltet for matlei og ikke spes sulten heller... finn på noe dere da, jeg gidder ikke( og tenker iblant, sulter dere foran brødboksen eller??... og så er det å lage middag, dekke på og rydde opp etter seg få i bermen mat og så får de rydde av bord og sånn, men de er sååå snille og setter igjen litt til meg da(selvfølgelig).. innimellom alt så vasker jeg og tøy for det flyter over hele tiden.. og tømmer innimellom skittentøyskurvene til unga før de blir med topp liksom...vasker over bad og vaskerom relativt ofte også, viktig det.. ja jeg er vel en ryddemaja, men kan ikke fordra rot rundt meg for da slapper jeg ikke av ei heller har det noe ok med meg selv. blir stressa av rot....Tenk om jeg skulle fått betalt for alt jeg gjør en dag?? det hadde vært noe gitt... Hmm.. hver dag med stort sett alt hadde vel blitt en klekkelig månedslønn vel?? eller hva??? lista ble da lang nok, og har sikkert ikke fått med alt heller....
Blir jeg skikkelig forbanna når noen roter.. Verandaene har jeg prøvd blokke ut så godt det lar seg gjøre, men.. bare vent de skal til pers de og...............
EN HUSMORS DAG TAR ALDRI SLUTT!!!! ;)
drar over gulvet med moppen.. sku tro noen gikk med leiresko eller strødde bøss rundt omkring.. så støvsuge teppene under sofa og spisestue.. skjønner ikke hvor alt kommer fra jeg.. og er det en ting jeg HATER, så er det å tråkke på smuler og bøss....så rydder jeg pulten min hvis jeg skal tegne.. ser over badet og rydder litt ymse der også (tørker over benken, kaster tomme doruller(søplebøtta står jo der så hvorfor ikke??) Så ser jeg med skrekk og gru på rommene til unga... og lukker fort igjen dørene igjen... dette får de ta selv.. men vet og med meg selv at når de er ute av døra tar jeg det, ikke alltid men iblant... og hele tiden går katta rundt beina mine å prater.. så får jeg vel sette meg ned da og da skal det koses, men ikke så lenge for nå vil hun ha mat.. og så kan hun gå ut en liten tur.. meb sitter på verandakanten og titter en stund før hun vil inn igjen.. og hvis jeg da ikke ser at hun vil inn med en gang kjefter og smeller hun som bare det når jeg først åpner døra... jada jada sier jeg bare da og koser med hun ennå litt til.. Tvangskosing må og til iblant, for på fanget nekter hun ligge.. men å kose magen det er det beste hun vet så hun godtar ligge litt i armkroken..
Hva skal vi spise i dag da??? Jeg er helt tom på det feltet for matlei og ikke spes sulten heller... finn på noe dere da, jeg gidder ikke( og tenker iblant, sulter dere foran brødboksen eller??... og så er det å lage middag, dekke på og rydde opp etter seg få i bermen mat og så får de rydde av bord og sånn, men de er sååå snille og setter igjen litt til meg da(selvfølgelig).. innimellom alt så vasker jeg og tøy for det flyter over hele tiden.. og tømmer innimellom skittentøyskurvene til unga før de blir med topp liksom...vasker over bad og vaskerom relativt ofte også, viktig det.. ja jeg er vel en ryddemaja, men kan ikke fordra rot rundt meg for da slapper jeg ikke av ei heller har det noe ok med meg selv. blir stressa av rot....Tenk om jeg skulle fått betalt for alt jeg gjør en dag?? det hadde vært noe gitt... Hmm.. hver dag med stort sett alt hadde vel blitt en klekkelig månedslønn vel?? eller hva??? lista ble da lang nok, og har sikkert ikke fått med alt heller....
 |
| og når det engang(for ikke veldig lenge siden har sett ut sånn.. |
 |
| og når det nå ser ut sånn.... |
Blir jeg skikkelig forbanna når noen roter.. Verandaene har jeg prøvd blokke ut så godt det lar seg gjøre, men.. bare vent de skal til pers de og...............
EN HUSMORS DAG TAR ALDRI SLUTT!!!! ;)
onsdag 26. september 2012
Ondskapsfulle eller er det en baktanke med det tro??
Bli den du egentlig er! Innse at livet er kort og lev deretter. Finn dine dypeste drømmer og lengsler. Lev dem ut til glede for deg selv og andre!!!!!!!
Being sexy is a hard job - but somebody got to do it.... WHY ME!!?
Ja ja... Lurer meg på hva slags mennesker det er der ute jeg??!!
Og hvor langt de er villige til å gå for å føle seg ovenpå,viktige og bra selv...
Jeg har alltid hatt utrolig mange venner , både gutter og jenter, og jeg har alltid trivdes med begge deler. Aldri opplevd at gutter/menn er hverken de som baksnakker, sprer rykter eller prater sånn dritt som jeg nå har hørt. Trodde det var forbeholdt jenter/damer jeg.. men fy så feil man kan ta,, Gutter/menn er f.. meg hundre ganger verre, og styggere i munnen gitt...
Alle mennesker har en "ryggsekk" med seg fra man er født til man dør, den fylles opp med erfaringer på både godt og vondt, minner, både hyggelige og ikke, ting og tang man har opplevd og gjort gjennom oppvekst, og formet oss til den vi er i dag.. men i min ryggsekk er det ikke noe av det jeg har hørt om, og som jeg nå skriver om!!!!
Nå i det siste(par mnd) har jeg hørt en del "eventyr" om meg selv, og jeg blir imponert over fantasien til visse personer.
Helt utrolig hva de får klemt ut av seg gitt..
Ord og setninger jeg ALDRI sier eller har sagt er en ting, og ting jeg har gjort som er helt forferdelige i noens øyne(som og blir det i andres når gjenfortalt, og da lagt på og trekt fra alt ettersom), og i tillegg at jeg tydeligvis ikke skal være som jeg er eller den jeg er..
I tillegg får jeg høre at jeg har vært leketøy til en hel mc klubb, og at jeg hadde "besøk" stadig vekk på natta av en mens jeg var sammen med en annen. og at den som liksom har "besøkt" meg har blitt kjørt til meg på nattestid ofte..
og så har jeg jo skifta i påsyn av noen andre da, det er fælt det... Normalt ville faktsik folk gått ut, lukka døra eller snudd seg om noen skulle skifte der de hadde sitt soverom og det satt andre som ikke skulle være der.. men neida.. da glor man ekstra lenge og så får man noe å slenge mer dritt om.. Jeg har ikke mer enn hva andre har skapt, og jeg gir blanke i om de har sett både ene og andre.. fikk skifta jeg og det var det jeg skulle gjøre, ikke være nakenmodell for de som ikke har vett på å gå, lukke øya el snu seg vekk... så det forteller en del mer om dem enn meg sier nå jeg..
Og så sto jeg med profil på Badoo da dere.. det er enda verre.. Jeg fikk en invitasjon av svigerinna mi og lurte på hva det var for slags side.. hverken oppdatert eller lagt inn noe som helst der, men det var bilde av meg da... Tenk så forferdelig da... men da fikk de jo noe å si om det også da... Finn dere en annen hobby da dere.. begynn strikke eller noe sånt....
Fint å få vite sånne ting om seg selv gitt, men at personer som hverken kjenner meg eller mitt liv, skal finne på sånne ting synes jeg er å gå over en viss grense. At man ikke liker meg er en annen ting, men da får man vel heller si det da enn å drive finne på ting, og da mindre pene ting om den personen.. De må jo ha et utrolig kjedelig lite spennende liv, og ikke noe bedre å gjøre...
Jeg har overhode ikke noe med disse fortellerene å gjøre, ikke hatt og skal ihvertfall ikke ha det heller, og de bør vel kanskje
tenke seg om både en og to ganger før de sleiver sånn med kjeften.
Sjalusi, misunnelse og usikkerhet kan gjøre folk direkte ondskapsfulle har jeg skjønt, og hver gang de kan fortelle noe føler de seg ennå høyere oppe på den pidestallen de sitter på.. Brått "knekker" stativet på den pidestallen vet jeg...
Jeg er en som mange både elsker og hater, og er blid, sosial, utadvent, finnes ikke sjenert og jeg gjør, sier og oppfører meg
som JEG vil, ikke som andre vil (da ville jeg sittet i et hjørne og vært usynlig, og ikke vært Mia) .. Ingen skal behøve utslette seg selv for å tekkes andre, og ei heller for å slippe dritt prat. men tydelig er det sånn for noen..
De som er sånne pratmakere er de som aldri har hverken gjort noe galt, sagt noe feil ei heller prompa høyt, så de har vel sine stier rene og sin samvittighet ren.. FEIL! så feil som man kan ta er det, men jeg blander meg da ikke inn i deres liv og gjøremål av den grunn! Nei, jeg har mitt eget liv, og feier for min egen dør, og trenger ikke rakke ned på eller tråkke på andre for å føle meg bra!!! Jeg er meg selv jeg, den som har et problem med det får nå heller si det til meg eller holde seg til helvete unna meg og mitt liv.
E r kun jeg og ingen andre som skal leve mitt liv og som kan å leve mitt liv.. De hadde ikke stått oppreist hadde de gått i mine sko og opplevd det jeg har opplevd!! men det er nå dem!! Jeg blir bare ennå sterkere av at de slenger dritt og blander seg inn i mitt liv, men synes nå det er for jævlig at de ikke kan leve sitt eget liv.. eller er det så tragisk at de må prøve leve andres??!!
Selvtillit er et ord noen ikke vet hva betyr , eller hva det er heller kanskje.. Synd for dem da at de må ødelegge og gå over lik for å oppnå det de vil...
Selvtillit handler egentlig om hvordan du har det med deg selv og om du tror på deg selv,
og det gjør jeg.. og jeg bryr meg lite i hva folk mener om meg, men å drive finne på historier som ikke har funnet sted det er å gå for vidt.. men blir spennende for de da, og så føler de seg jo så utrolig mye bedre med seg selv, og blir et lite øyeblikk inntressante for andre rundt og får oppmerksomhet..
min konklusjon er at de som holder på sånn både har en baktanke og i tillegg er skikkelig ONDSKAPSFULLE!!!
Men de kan jo bare holde på, og så kan de se hvordan det går tilslutt, ikke med den eller de som de forteller "eventyr" om, men seg selv....
For Karma er en fin ting, og en vakker dag( om ikke veldig lenge),
får de døra slengt midt i trynet, kan jo hende de får opp øya da kanskje??? hvem vet!!??
Og uansett går jeg med høyt hevet hode, og menger meg ikke med de (hverken da eller nå eller senere). så får jeg heller se på historiene og "eventyrene" som litt underholdning.
les denne historien, den er utrolig bra.. setter nå spørsmålstegnet: hva i alle dager er det de er ute etter????
Les denne historien og ha den i tankene neste gang du skal fortelle noe videre
I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?" "Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test."
"Tripel filter?"
"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "
"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "
"Nei, tvert imot ..."
"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "
"Nei egentlig ikke ...??"
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"
"Tripel filter?"
"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "
"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? "
"Nei, tvert imot ..."
"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? "
"Nei egentlig ikke ...??"
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"
fredag 7. september 2012
Barna mine!
 |
| Legg til bildetekst |
Vesla er blitt 15 og lillegutt blir snart 18!! Hjelp!!! allerede en flott og kjekk ung mann, og mye høyere enn mamma'n sin... De har begge erfart at livet ikke er en dans på roser, møtt mye motgang og vanskeligheter, men sammen har vi vel løst de fleste tror jeg og de har blitt sterkere ettersom årene er gått, noen mener at man ikke skal være kamerat med barna sine, men sånn ser ikke jeg helt på det.. Det finnes en mellomting, og ved å være en venn så kommer man nærmere barna, samtidig som man er mor, jeg har alltid pratet med de om (nesten) alt, og det har og gjort at de gjør det samme. Ærlighet varer lengst heter det så fint, og de har begge lært at ja det stemmer. Og å lure mamma er ingen vits, for alt kommer for en dag....;)
Barn blir ikke født med bruksanvisning, og godt er vel egentlig det for ingen er like, mine er som natt og dag, og skulle jeg ha oppdratt de helt likt ville det gått galt tror jeg.. Gutter er lettere enn jenter sier de, og ja på en måte er det vel det... man slipper fjortisfnis og PMS, men til gjengjeld har vel gutta flere "trassaldere". Jeg er så heldig at jeg har fått en av hver og bare flaks har gjort at jeg har de, så derfor sier jeg de er det dyrebareste jeg har og jeg elsker de over alt på denne jord!!!!
man går aldri gjennom livet uten å bli skuffa, såra eller å bli tråkka på. det er en del av det å vokse opp.
krangling og kjefting er og en del av det.. Jeg håper og tror at når de blir voksne og har erfaringer de ikke har i dag vil si at: " takk mamma for at du oppdro oss som du gjorde"!! Time will show, men av det jeg ser i dag har jeg gjort rett, om ikke med alt så med mye!!! Så stå på barna mine.. utrolig stolt som er mamma'n til akkurat dere to!!!!!! <3 <3 <3
torsdag 6. september 2012
Er det riktig at vi skal ha det sånn i 2012??
Vi lever i et av verdens rikeste land Norge, hvor alt er såå fint og flott og ikke minst fritt.
Ikke alle land som har det så fritt som oss nordmenn her i Norge..
Ytringsfrihet, fritt sykehusvalg, vår egen frihet og fritt skolevalg..... Skjønt det står vel med bittesmå bokstaver på alt at det egentlig ikke er sånn... Man kan si hva man vil, men ikke så det sårer eller går utover andre, er rasistisk eller uetisk og umoralsk.. Sykehus.. lange køer, og er du i hele tatt ved helse til å egentlig ha krav på noe behandling i hele tatt?? Vår egen frihet kan vel diskuteres i det uendelige.. og så til mitt poeng med dette: FRITT SKOLEVALG!! haha joda i den kommunen du bor har du forsåvidt det, men om du ikke kommer inn eller står på venteliste på den skolen du vil på, så gir de deg plass der du ikke har søkt engang... og uten at du har særskilt grunnlag så kan du glemme å få gjort noe bytte, så da står man uten skoleplass. Og når gjelder grunnskolen.... (jeg må ta meg sammen så jeg ikke skriver noe som går utover min ytringsfrihet her.) Om man bor i Lørenskog kommune kan man velge skoler i Skedsmo, Rælingen og Lørenskog, men om man bor rett ved grensen inn til Oslo da må man bare finne seg i å bytte skole, enda man har særskilt grunnlag for å fortsette på den skolen man gikk på. Jada reglene er sånn og slik, men det er ingen regler uten unntak, men de gjelder kanskje bare for spesielt utvalgte?? Lørenskog og Oslo blir som Norge og Sverige hvis man setter det på spissen.. De er ikke venner de.. men alle andre er vennskapskommuner.. blargh! Men om du flytter så er det en annen sak, da kan du bare få velge å gå hvor du vil.. selvom det da går på bekostning av både det ene og det andre, lager en del problemer med henhold til at på grunnskolen er du under 18 år, man kan ikke bare flytte på hybel da... Så da er det mange som må be venner om hjelp da.. slik at man gjør det som er det beste for sitt barn, man tar hensyn til barnets beste, for det er en lov som sier at det må man gjøre, eller så er du uskikket som forelder.. I barnekonvensjonen står det også at ALT myndigheter og organsisasjoner gjør som angår barn, skal ta hensyn til barnas beste, og den setningen der bør kanskje noen få servert til middag...
For når et barn(eller ungdom) føler seg trygge og får den hjelpen de så sårt trenger der de er, hva er poenget med å rive de ut av dette trygge miljøet og tråkke på alt man har bygget opp og kjempet for å få til?
og hvem skal man skrive til for å få beholde den skoleplassen? skolen, skolekontor, ordfører, fylkesmann, utdanningsetaten.... Ingen av de har kunnet gi meg et positivt svar på dette. Fylkesmann sendte jeg til sist, men der har jeg bare fått brev om at de har mottatt brevet mitt, og det kan jo ta sin tid før det blir behandlet.
og min datter sendte brev til Kristin Halvorsen, og har ennå ikke fått noe svar.
Så hva gjør man som mor da når man ser at sitt eget barn sliter og har det vondt, ikke får sove, raser ned i vekt? Jo man handler ut fra hensynet til barnets beste, og gjør det man kan for at barnet skal få gå på den skolen som de vil, og som man har fått alt lagt til rette for de problemene barnet har. Man flytter på barnet sitt til den kommunen hvor skolen er. Og så sender man inn adresseforandring på nett... i den tro at nå er alt i orden, sender søknad til skolen og sier fra på den skolen som hun begynte på.. og får til svar at vi kan ikke svare på den søknaden, da adressen ikke ennå er registrert. Og på folkeregisteret sier de så at den barnet skal bo hos, må skrive en bekreftelse på at de skal ta vare på henne og at hun skal bo hos de i et år for å fullføre ungdomskolens siste år på den skolen hun vil gå på og der hun føler seg trygg og har alt sitt nettverk, et bra miljø, alle venner og ikke minst den hjelpen vi har slitt med at hun skal få.... MEN DET OG TAR VEL SIN TID! Og da står hun der da som 10.klasse elev og faktisk ikke har noen skole hun tilhører for øyeblikket og går glipp av en masse lærdom frem til dette blir i orden....
Og så får jeg som mor bare ta den smellen det blir med både ene og andre når det kommer, for at det kommer noe er jeg skråsikker på, bare fordi jeg har handlet utfra hensynet til mitt barns beste når gjelder trivsel, utdanning, oppvekst, læring, miljø og nettverk! Men jeg mener at det er andre som skulle fått seg en smell, og begynne se på hva de gjør med de som er våre etterkommere jeg , men det er min mening!
Så Norge et av verdens rikeste land og med så masse "fritt" burde kanskje sette seg på skolebenken og lære et og annet... kanskje noe om å hjelpe sine egne før andre og legge ting til rette for et trygt og bra miljø og oppvekst og utdanning til HENSYN FOR BARNAS BESTE!!!!
Ikke alle land som har det så fritt som oss nordmenn her i Norge..
Ytringsfrihet, fritt sykehusvalg, vår egen frihet og fritt skolevalg..... Skjønt det står vel med bittesmå bokstaver på alt at det egentlig ikke er sånn... Man kan si hva man vil, men ikke så det sårer eller går utover andre, er rasistisk eller uetisk og umoralsk.. Sykehus.. lange køer, og er du i hele tatt ved helse til å egentlig ha krav på noe behandling i hele tatt?? Vår egen frihet kan vel diskuteres i det uendelige.. og så til mitt poeng med dette: FRITT SKOLEVALG!! haha joda i den kommunen du bor har du forsåvidt det, men om du ikke kommer inn eller står på venteliste på den skolen du vil på, så gir de deg plass der du ikke har søkt engang... og uten at du har særskilt grunnlag så kan du glemme å få gjort noe bytte, så da står man uten skoleplass. Og når gjelder grunnskolen.... (jeg må ta meg sammen så jeg ikke skriver noe som går utover min ytringsfrihet her.) Om man bor i Lørenskog kommune kan man velge skoler i Skedsmo, Rælingen og Lørenskog, men om man bor rett ved grensen inn til Oslo da må man bare finne seg i å bytte skole, enda man har særskilt grunnlag for å fortsette på den skolen man gikk på. Jada reglene er sånn og slik, men det er ingen regler uten unntak, men de gjelder kanskje bare for spesielt utvalgte?? Lørenskog og Oslo blir som Norge og Sverige hvis man setter det på spissen.. De er ikke venner de.. men alle andre er vennskapskommuner.. blargh! Men om du flytter så er det en annen sak, da kan du bare få velge å gå hvor du vil.. selvom det da går på bekostning av både det ene og det andre, lager en del problemer med henhold til at på grunnskolen er du under 18 år, man kan ikke bare flytte på hybel da... Så da er det mange som må be venner om hjelp da.. slik at man gjør det som er det beste for sitt barn, man tar hensyn til barnets beste, for det er en lov som sier at det må man gjøre, eller så er du uskikket som forelder.. I barnekonvensjonen står det også at ALT myndigheter og organsisasjoner gjør som angår barn, skal ta hensyn til barnas beste, og den setningen der bør kanskje noen få servert til middag...
For når et barn(eller ungdom) føler seg trygge og får den hjelpen de så sårt trenger der de er, hva er poenget med å rive de ut av dette trygge miljøet og tråkke på alt man har bygget opp og kjempet for å få til?
og hvem skal man skrive til for å få beholde den skoleplassen? skolen, skolekontor, ordfører, fylkesmann, utdanningsetaten.... Ingen av de har kunnet gi meg et positivt svar på dette. Fylkesmann sendte jeg til sist, men der har jeg bare fått brev om at de har mottatt brevet mitt, og det kan jo ta sin tid før det blir behandlet.
og min datter sendte brev til Kristin Halvorsen, og har ennå ikke fått noe svar.
Så hva gjør man som mor da når man ser at sitt eget barn sliter og har det vondt, ikke får sove, raser ned i vekt? Jo man handler ut fra hensynet til barnets beste, og gjør det man kan for at barnet skal få gå på den skolen som de vil, og som man har fått alt lagt til rette for de problemene barnet har. Man flytter på barnet sitt til den kommunen hvor skolen er. Og så sender man inn adresseforandring på nett... i den tro at nå er alt i orden, sender søknad til skolen og sier fra på den skolen som hun begynte på.. og får til svar at vi kan ikke svare på den søknaden, da adressen ikke ennå er registrert. Og på folkeregisteret sier de så at den barnet skal bo hos, må skrive en bekreftelse på at de skal ta vare på henne og at hun skal bo hos de i et år for å fullføre ungdomskolens siste år på den skolen hun vil gå på og der hun føler seg trygg og har alt sitt nettverk, et bra miljø, alle venner og ikke minst den hjelpen vi har slitt med at hun skal få.... MEN DET OG TAR VEL SIN TID! Og da står hun der da som 10.klasse elev og faktisk ikke har noen skole hun tilhører for øyeblikket og går glipp av en masse lærdom frem til dette blir i orden....
Og så får jeg som mor bare ta den smellen det blir med både ene og andre når det kommer, for at det kommer noe er jeg skråsikker på, bare fordi jeg har handlet utfra hensynet til mitt barns beste når gjelder trivsel, utdanning, oppvekst, læring, miljø og nettverk! Men jeg mener at det er andre som skulle fått seg en smell, og begynne se på hva de gjør med de som er våre etterkommere jeg , men det er min mening!
Så Norge et av verdens rikeste land og med så masse "fritt" burde kanskje sette seg på skolebenken og lære et og annet... kanskje noe om å hjelpe sine egne før andre og legge ting til rette for et trygt og bra miljø og oppvekst og utdanning til HENSYN FOR BARNAS BESTE!!!!
mandag 3. september 2012
Vel overstått, nå er det bursdager 15 og 18 år
I går søndag ble min datter konfirmert i Fjellhamar kirke, og det ble feiret på Alnabru.
Været var strålende, varmt med bunad på gitt...
Siden jeg ikke fikk ordna i lokalet før søndagen, var det mye som måtte gjøres på veldig kort tid, noe
jeg ikke rakk før kirken, så fikk rimelig panikk og ble stressa som f.. Men takket være utrolig gode venner og familie (dere er noen engler), så ble hele feiringen perfekt! og taler og sanger og alt var veldig bra. Noen vi ikke hadde sett på lenge var der og det var utrolig hyggelig. Og var noen som var ønsket der men ikke kom( det skuffet min datter med flere utrolig masse), men det gikk veldig fint uten noe som helst problemer, og gleden jeg så i ansiktet hennes da jeg fortalte at jeg hadde ordnet med skolen(dvs flytting) overskygget alt annet!!!! superfornøyd var hun, og i tillegg så jeg min sønn blomstre og smile med øynene (noe jeg ikke ser så ofte), da han fikk snakke med en han savner. Jeg føler meg utrolig priviligert som har de to barna jeg har, de er utrolige på hver sin måte, og jo eldre de blir jo mer ser jeg at jeg har gjort rett med oppveksten deres!
Stolt mamma ja.... I dag er hun 15 år, og på vei inn i voksenlivet og om 20 dager er det min sønn sin tur som blir 18!!!! Myndig.. uææææ, hvorfor må de vokse så fort??!!! Men litt godt se de bli selvstendige, fornuftige mennesker.... I dag blir det å pusle litt rundt omkring og sende min datter på shopping med sin kusine etter skolen.. og så er det å vente på at skolen/skolekontoret skal gi lyd og bekrefte flyttingen, og det håper jeg ikke tar lang tid så hun slipper miste mye undervisning..
Den som venter på noe godt...... eller den som jobber ræva av seg for å lykkes i det man oppnår..
Ja den er heldig og utrolig glad når ting går veien.. så man venter aldri forgjeves tror jeg, men man må jobbe litt for å oppnå de ting man vil!!! ha en strålende solfylt mandag ;)
Været var strålende, varmt med bunad på gitt...
Siden jeg ikke fikk ordna i lokalet før søndagen, var det mye som måtte gjøres på veldig kort tid, noe
jeg ikke rakk før kirken, så fikk rimelig panikk og ble stressa som f.. Men takket være utrolig gode venner og familie (dere er noen engler), så ble hele feiringen perfekt! og taler og sanger og alt var veldig bra. Noen vi ikke hadde sett på lenge var der og det var utrolig hyggelig. Og var noen som var ønsket der men ikke kom( det skuffet min datter med flere utrolig masse), men det gikk veldig fint uten noe som helst problemer, og gleden jeg så i ansiktet hennes da jeg fortalte at jeg hadde ordnet med skolen(dvs flytting) overskygget alt annet!!!! superfornøyd var hun, og i tillegg så jeg min sønn blomstre og smile med øynene (noe jeg ikke ser så ofte), da han fikk snakke med en han savner. Jeg føler meg utrolig priviligert som har de to barna jeg har, de er utrolige på hver sin måte, og jo eldre de blir jo mer ser jeg at jeg har gjort rett med oppveksten deres!
Stolt mamma ja.... I dag er hun 15 år, og på vei inn i voksenlivet og om 20 dager er det min sønn sin tur som blir 18!!!! Myndig.. uææææ, hvorfor må de vokse så fort??!!! Men litt godt se de bli selvstendige, fornuftige mennesker.... I dag blir det å pusle litt rundt omkring og sende min datter på shopping med sin kusine etter skolen.. og så er det å vente på at skolen/skolekontoret skal gi lyd og bekrefte flyttingen, og det håper jeg ikke tar lang tid så hun slipper miste mye undervisning..
Den som venter på noe godt...... eller den som jobber ræva av seg for å lykkes i det man oppnår..
Ja den er heldig og utrolig glad når ting går veien.. så man venter aldri forgjeves tror jeg, men man må jobbe litt for å oppnå de ting man vil!!! ha en strålende solfylt mandag ;)
onsdag 29. august 2012
skolestart, nerver, konfirmasjon og sånn
i disse tider er jeg i full gang med konfirmasjonsforberedelser, og det er mer gjøre enn jeg trodde gitt (gulp, tror aldri jeg kommer i mål). I tillegg er jeg sååå stressa oppi hodet mitt at jeg føler jeg ikke helt virker.. vel søndagen kommer om jeg vil eller ikke så det får gå sin gang.. og det går helt bra.
skolen begynte forrige uke, til skrekk og gru for min datter,
som var nødt til å bytte skole enda hun ikke ville, og jeg har skrevet søknader til gud g hvermann i hele sommer (fra før skolen sluttet), selv med eget skriv fra psykolog hjalp det altså ingenting.. fordi vi har flyttet til oslo(Høybråten), og da må de eventuelt kjøpe en skoleplass til henne i Lørenskog.
Alt heter seg skal være så fritt her i Norge, men joggu sa jeg smør... og til barnas beste er visst helt glemt bort når gjelder det offentlige og det de står for.. vel 2 dager etter skolestart var min datter på plass på Haugen, selvom hun ikke hadde lyst.. jeg fulgte henne og hadde gråten i halsen for jeg vet hva hun sliter med.. og hun sa og til meg : mamma, hadde det ikke vært for at jeg sliter og trenger hjelp på skolen så hadde det ikke gjort meg noe å bytte skole.. den hjelpen jeg har fått på Fjellsrud har vært helt utrolig bra men hva skjer nå?? og ja det er sant.. alt vi har bygget opp og slitt som f for i mange år falt endelig på plass pga en viss PPT lærer som jeg ikke kan f fullrost nok, for hun så hva som var greia... Jeg ser for meg at mye av skoleåret går med på å kartlegge, utrede og finne ut, og det er hun ikke tjent med .. hun har vært hjemme pga kvalme en dag til og gikk hjem fordi hun kastet opp dagen etter... hun har gått ned 7 kg på kun kort tid, og jeg som mor har det utrolig vondt for henne, fordi jeg vet hva som plager henne, men jeg får ikke gjort stort.. Men i dag bestemte jeg meg for å bare bytte adresse på henne, så får hun bo borte dette siste året så hun fullfører 10. klasse med bra karakterer og kommer inn på det hun vil når vidregående står for tur. Ettervirkningene av dette får jeg ta når det komer og og den "smellen" jeg får for det, men av hensyn til hennes beste og ve og vel ser jeg ingen annen utvei..
Jeg er oppgitt og lei meg og kan ikke skjønne at det skal være så fryktelig vanskelig å legge ting til rette for de som trenger det og faktisk har et særskilt grunnlag som det så fint heter.. Jeg har sendt brev til skolekontor, skolene utdanningsetaten, ordførere og nå til sist fylkesmann.. men det tar jo sin tid..
og jeg akter ikke lengre se hun har det så vondt.Om dette faller på plass blir kanskje jeg også roligere inni meg, og kan konsentrere meg om litt annet også.. Ting blir veldig på halv tolv når ikke barna mine har det bra... Håper bare bunaden hennes ikke har blitt for stor.. for hun fikk streng beskjed om å ikke gå ned mer når den var ferdig av hun som har sydd den.. så spent på det.... Ser frem til søndag og å se at hun smiler og er fornøyd og glad, samtidig som jeg vet at bak smilet sloss hun med tårene og seg selv... Er fælt at vi i Norges land skal måtte gjøre ting så tungvint og måtte flytte barna fra oss for at de skal ha det bra i hverdagen... Min datter sendte et brev til Kristin Halvorsen, men ikke fått noe svar.. sier litt om politikken her.. de er sååå opptatt av at skolebarna skal ha det bra, og stoppe mobbing etc.... som min datter sa: De skulle gått skolen om igjen i mine sko, så kunne de sett selv hvordan det er!!!
og med et smil må jeg si at jeg er het enig med henne!!!
skolen begynte forrige uke, til skrekk og gru for min datter,
som var nødt til å bytte skole enda hun ikke ville, og jeg har skrevet søknader til gud g hvermann i hele sommer (fra før skolen sluttet), selv med eget skriv fra psykolog hjalp det altså ingenting.. fordi vi har flyttet til oslo(Høybråten), og da må de eventuelt kjøpe en skoleplass til henne i Lørenskog.
Alt heter seg skal være så fritt her i Norge, men joggu sa jeg smør... og til barnas beste er visst helt glemt bort når gjelder det offentlige og det de står for.. vel 2 dager etter skolestart var min datter på plass på Haugen, selvom hun ikke hadde lyst.. jeg fulgte henne og hadde gråten i halsen for jeg vet hva hun sliter med.. og hun sa og til meg : mamma, hadde det ikke vært for at jeg sliter og trenger hjelp på skolen så hadde det ikke gjort meg noe å bytte skole.. den hjelpen jeg har fått på Fjellsrud har vært helt utrolig bra men hva skjer nå?? og ja det er sant.. alt vi har bygget opp og slitt som f for i mange år falt endelig på plass pga en viss PPT lærer som jeg ikke kan f fullrost nok, for hun så hva som var greia... Jeg ser for meg at mye av skoleåret går med på å kartlegge, utrede og finne ut, og det er hun ikke tjent med .. hun har vært hjemme pga kvalme en dag til og gikk hjem fordi hun kastet opp dagen etter... hun har gått ned 7 kg på kun kort tid, og jeg som mor har det utrolig vondt for henne, fordi jeg vet hva som plager henne, men jeg får ikke gjort stort.. Men i dag bestemte jeg meg for å bare bytte adresse på henne, så får hun bo borte dette siste året så hun fullfører 10. klasse med bra karakterer og kommer inn på det hun vil når vidregående står for tur. Ettervirkningene av dette får jeg ta når det komer og og den "smellen" jeg får for det, men av hensyn til hennes beste og ve og vel ser jeg ingen annen utvei..
Jeg er oppgitt og lei meg og kan ikke skjønne at det skal være så fryktelig vanskelig å legge ting til rette for de som trenger det og faktisk har et særskilt grunnlag som det så fint heter.. Jeg har sendt brev til skolekontor, skolene utdanningsetaten, ordførere og nå til sist fylkesmann.. men det tar jo sin tid..
og jeg akter ikke lengre se hun har det så vondt.Om dette faller på plass blir kanskje jeg også roligere inni meg, og kan konsentrere meg om litt annet også.. Ting blir veldig på halv tolv når ikke barna mine har det bra... Håper bare bunaden hennes ikke har blitt for stor.. for hun fikk streng beskjed om å ikke gå ned mer når den var ferdig av hun som har sydd den.. så spent på det.... Ser frem til søndag og å se at hun smiler og er fornøyd og glad, samtidig som jeg vet at bak smilet sloss hun med tårene og seg selv... Er fælt at vi i Norges land skal måtte gjøre ting så tungvint og måtte flytte barna fra oss for at de skal ha det bra i hverdagen... Min datter sendte et brev til Kristin Halvorsen, men ikke fått noe svar.. sier litt om politikken her.. de er sååå opptatt av at skolebarna skal ha det bra, og stoppe mobbing etc.... som min datter sa: De skulle gått skolen om igjen i mine sko, så kunne de sett selv hvordan det er!!!
og med et smil må jeg si at jeg er het enig med henne!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)